Jeg fikk i oppgave å skrive dikt om forskjellinge figurer. Jeg valgte først påskekylling, så batteri, paraply og til slutt troll. Det første diktet er en sang, neste dikt er rim, tredje dikt er et moderne dikt og til slutt et romantisk dikt.
Påskekyllingen er gul fylt med sang
Vil du feire eller bli kvalm
av ditt overfylte påskegodteri fylt med godt
påskekylling er uansett flott
Batteri går nonstop til du selv tar den ut og sier stopp
Duracellkaniner er overfylte med vitaminer
Uansett er de gode å ha, da slipper du selv å ta helt av
Paraplyen er en god hjelper, du bestemmer selv om den skal utfoldes
Den holder deg trygt i hånden og sørger for at du ikke blir våt
Den vil gjerne være med deg overalt
Men regn kommer når man minst venter det
Troll er i alles hjerter, den gjør sånn at hjertet banker
Den er min største kjærlighet, den er der for meg i alle stunder,
selv om den lukter som skitne hunder.
Når han drar gråter min sjel, for da er jeg ikke hel
Å ha han i mitt minne er det eneste som ikke kan forsvinne
Før eller senere vil han fatte at man ikke kaster kjærlighet ut på dørmatte
torsdag 30. april 2009
torsdag 12. februar 2009
Bokmelding av ’’Ved elven Piedra satt jeg og gråt’’
’’Ved elven Piedra satt jeg og gråt’’ er skrevet av den anerkjente Brasilianske forfatteren Paulo Coelho. Boken ble utgitt i 1996 av forlaget Ex Libris og er på 192 sider.
En ung prest står overfor sitt livs dilemma. Skal han velge kvinnen i sitt liv eller det gud vil, gud har nemlig valgt denne unge og karismatiske presten til å være en mirakelmann, altså utføre mirakler for de syke. Og mirakler blir det, både i Spania og Frankrike. Presten møter mange ulike mennesker av alle ulike slag. Men livet gir han bare mening når han gjør det sammen med kvinnen han elsker og kvinnen han har elsket hele livet. Men kvinnen, Pilar vet heller ikke hva hun skal velge, karrieren eller mannen i sitt liv.
Handlingen foregår først i Spania og så i Frankrike, som begge er kjent for sin vakre natur. Og naturen er sentral i boka, sammen med kjærlighet og tro. Hvor enn presten og Pilar reiser er det vakker natur rundt dem. Alle hus og kirker er i en gammeldags og koselig landsens stil med en gammel boble parkert utenfor den falleferdige garasjen. Pilar og presten er også nesten bare omgitt av gamle og livsglade mennesker. Dette er mennesker som har sett mirakler bli utført av den populære presten og mennesker som har livet på sin side. Og dette gjenspeiles i resten av boka, mennesker man møter er positive og ser på livet som en gave. Begge hovedpersonene er omgitt av positiv energi så miljøet er godt for både dem og leseren.
De to hovedpersonene er den navnløse presten og ungjenta, Pilar en veldig forelsket og forsiktig ung kvinne med morsomme utsagn selv om ikke alle sikkert nok mener de er så morsomme. Det spørs om man er religiøs eller ikke. Religiøse personer mener nok alt det snakket om gud og slik ikke er morsomt, mens personer som ikke er religiøse synes at de er ustyrlig morsomme.
Pilar ser også livet på en spesiell måte, noen vil si det er en negativ måte å se livet på mens vil si at det er realistisk. Pilar mener nemlig at det umulig kan finnes nok kjærlighet til alle i verden og at alle må lide litt hver dag for og til slutt få det de ønsker. Samtidig er hun veldig ”forsiktig”, hun vil alltid være på den sikre siden. Hun er rett og slett ikke den personen som er spontan, alt må planlegges ifølge henne selv.
Presten er den andre hovedpersonen. Han har en personlig oppfatning av livet og personlighet helt ulik Pilar. Og dette er nok en del av grunnen til at de to passer så godt sammen som de gjør, de utfyller hverandre og presten hjelper Pilar å komme over til den spontane og eventyrlystige siden. Presten er nemlig veldig spontan og eventyrlysten, han liker ikke planlegging som han mener er bortkastet tid og liker å besøke nye steder og møte nye folk. Han er ikke din typiske prest for å si det sånn. Prester skal jo egentlig ikke være sammen med andre, altså intimt. I tillegg til at han er intim sammen med en annen person så mener presten at gud er kvinne og mann, og at vi alle har gud i oss. Og dette er nok noe av det som gjør han så populær, han tenker utenfor boksen, altså annerledes og holder ikke alltid på det trygge. Tema i boka er selvfølgelig kjærlighet og det å tørre å ta sjanser. Pilar og presten sin kjærlighet for hverandre er sentralt. Men også presten sin kjærlighet til tro og livet, han elsker alle mennesker rundt seg, spesielt Pilar. Men Pilar på sin side mener at man i livet enten kan velge mellom kjærlighet eller karriere, og med karriere refererer hun til at det er henne selv. Og valget de begge må ta til slutt blir vanskelig og får en overraskende vri på det hele. Og det er nok ikke tilfeldig at det er overraskende. For en del av det å ta sjanser ender mange ganger opp som en overraskelse, enten positivt eller negativt.
Forfatteren vil at vi som lesere av denne boka skal lære at livet er fullt av overraskelser og bare de som søker etter lykke og tør å gi sin lit til lykken vil til slutt seire og finne den. Coelho gjør en glimrende jobb med å formidle akkurat dette. Er det en forfatter som kan det så er det nettopp Brasil sin stolthet; Paulo Coelho.
Paulo skriver på en helt utrolig vakker måte. Det kan i noen tilfeller minne om sang og poesi. Han skriver på en ganske lettlest og forståelig måte slik at alle kan forstå hva han tenker og mener. I tillegg har han god moral og visdom, han uttrykker seg godt og får frem det han vil si. Han går ikke rundt grøten, men rett på sak for å si det på en litt enkel måte, akkurat som Coelho. Måten han skriver på er også veldig levende, man skulle nesten tro Coelho sitter ved siden av deg og viser historien på en storskjerm, og grunnen til det er at han ikke har med så mye klisjé i denne boka, noe som bare kan være positivt.
Jeg elsket denne boka, den hadde alt. God historie, moral og den var ekte. Coelho bruker et vakkert språk og vet hvordan han skal imponere sine lesere. I tillegg likte jeg at hovedpersonene i boka er så forskjellige fra hverandre, det gjorde hele leseropplevelsen så mye bedre og historien mye mer spennende, siden man aldri vet hva som skal skje. Og jo mer jeg leste jo mer spennende og bedre ble handlingen. I noen tilfeller kan man så vidt merke at man leser på grunn av spenningen, selv om det i mange tilfeller er mye snakk om gud og religion. For tilslutt glir religion med inn i handlingen, man merker ikke så mye til det lenger, og det tror jeg både de som er religiøse og de som ikke er det vil sette pris på.
Jeg vil definitivt anbefale den til andre. Men den er nok mer til de som liker mer poetiske bøker og de som liker å lære litt om livet og som ”tåler” mye snakke om religion. Den vil egne seg perfekt for ungdommer som liker bøker som er litt annerledes og som ser livet på en positiv måte. Dette er en bok som det er verdt å ha i bokhylla, uten tvil!
’’Ved elven Piedra satt jeg og gråt’’ er skrevet av den anerkjente Brasilianske forfatteren Paulo Coelho. Boken ble utgitt i 1996 av forlaget Ex Libris og er på 192 sider.
En ung prest står overfor sitt livs dilemma. Skal han velge kvinnen i sitt liv eller det gud vil, gud har nemlig valgt denne unge og karismatiske presten til å være en mirakelmann, altså utføre mirakler for de syke. Og mirakler blir det, både i Spania og Frankrike. Presten møter mange ulike mennesker av alle ulike slag. Men livet gir han bare mening når han gjør det sammen med kvinnen han elsker og kvinnen han har elsket hele livet. Men kvinnen, Pilar vet heller ikke hva hun skal velge, karrieren eller mannen i sitt liv.
Handlingen foregår først i Spania og så i Frankrike, som begge er kjent for sin vakre natur. Og naturen er sentral i boka, sammen med kjærlighet og tro. Hvor enn presten og Pilar reiser er det vakker natur rundt dem. Alle hus og kirker er i en gammeldags og koselig landsens stil med en gammel boble parkert utenfor den falleferdige garasjen. Pilar og presten er også nesten bare omgitt av gamle og livsglade mennesker. Dette er mennesker som har sett mirakler bli utført av den populære presten og mennesker som har livet på sin side. Og dette gjenspeiles i resten av boka, mennesker man møter er positive og ser på livet som en gave. Begge hovedpersonene er omgitt av positiv energi så miljøet er godt for både dem og leseren.
De to hovedpersonene er den navnløse presten og ungjenta, Pilar en veldig forelsket og forsiktig ung kvinne med morsomme utsagn selv om ikke alle sikkert nok mener de er så morsomme. Det spørs om man er religiøs eller ikke. Religiøse personer mener nok alt det snakket om gud og slik ikke er morsomt, mens personer som ikke er religiøse synes at de er ustyrlig morsomme.
Pilar ser også livet på en spesiell måte, noen vil si det er en negativ måte å se livet på mens vil si at det er realistisk. Pilar mener nemlig at det umulig kan finnes nok kjærlighet til alle i verden og at alle må lide litt hver dag for og til slutt få det de ønsker. Samtidig er hun veldig ”forsiktig”, hun vil alltid være på den sikre siden. Hun er rett og slett ikke den personen som er spontan, alt må planlegges ifølge henne selv.
Presten er den andre hovedpersonen. Han har en personlig oppfatning av livet og personlighet helt ulik Pilar. Og dette er nok en del av grunnen til at de to passer så godt sammen som de gjør, de utfyller hverandre og presten hjelper Pilar å komme over til den spontane og eventyrlystige siden. Presten er nemlig veldig spontan og eventyrlysten, han liker ikke planlegging som han mener er bortkastet tid og liker å besøke nye steder og møte nye folk. Han er ikke din typiske prest for å si det sånn. Prester skal jo egentlig ikke være sammen med andre, altså intimt. I tillegg til at han er intim sammen med en annen person så mener presten at gud er kvinne og mann, og at vi alle har gud i oss. Og dette er nok noe av det som gjør han så populær, han tenker utenfor boksen, altså annerledes og holder ikke alltid på det trygge. Tema i boka er selvfølgelig kjærlighet og det å tørre å ta sjanser. Pilar og presten sin kjærlighet for hverandre er sentralt. Men også presten sin kjærlighet til tro og livet, han elsker alle mennesker rundt seg, spesielt Pilar. Men Pilar på sin side mener at man i livet enten kan velge mellom kjærlighet eller karriere, og med karriere refererer hun til at det er henne selv. Og valget de begge må ta til slutt blir vanskelig og får en overraskende vri på det hele. Og det er nok ikke tilfeldig at det er overraskende. For en del av det å ta sjanser ender mange ganger opp som en overraskelse, enten positivt eller negativt.
Forfatteren vil at vi som lesere av denne boka skal lære at livet er fullt av overraskelser og bare de som søker etter lykke og tør å gi sin lit til lykken vil til slutt seire og finne den. Coelho gjør en glimrende jobb med å formidle akkurat dette. Er det en forfatter som kan det så er det nettopp Brasil sin stolthet; Paulo Coelho.
Paulo skriver på en helt utrolig vakker måte. Det kan i noen tilfeller minne om sang og poesi. Han skriver på en ganske lettlest og forståelig måte slik at alle kan forstå hva han tenker og mener. I tillegg har han god moral og visdom, han uttrykker seg godt og får frem det han vil si. Han går ikke rundt grøten, men rett på sak for å si det på en litt enkel måte, akkurat som Coelho. Måten han skriver på er også veldig levende, man skulle nesten tro Coelho sitter ved siden av deg og viser historien på en storskjerm, og grunnen til det er at han ikke har med så mye klisjé i denne boka, noe som bare kan være positivt.
Jeg elsket denne boka, den hadde alt. God historie, moral og den var ekte. Coelho bruker et vakkert språk og vet hvordan han skal imponere sine lesere. I tillegg likte jeg at hovedpersonene i boka er så forskjellige fra hverandre, det gjorde hele leseropplevelsen så mye bedre og historien mye mer spennende, siden man aldri vet hva som skal skje. Og jo mer jeg leste jo mer spennende og bedre ble handlingen. I noen tilfeller kan man så vidt merke at man leser på grunn av spenningen, selv om det i mange tilfeller er mye snakk om gud og religion. For tilslutt glir religion med inn i handlingen, man merker ikke så mye til det lenger, og det tror jeg både de som er religiøse og de som ikke er det vil sette pris på.
Jeg vil definitivt anbefale den til andre. Men den er nok mer til de som liker mer poetiske bøker og de som liker å lære litt om livet og som ”tåler” mye snakke om religion. Den vil egne seg perfekt for ungdommer som liker bøker som er litt annerledes og som ser livet på en positiv måte. Dette er en bok som det er verdt å ha i bokhylla, uten tvil!
onsdag 26. november 2008
Carl F. Vang
Personen jeg lagde et skuespill om er en mann ved navn Carl F. Vang. Han er hovedpersonen i boken ''Den siste revejakta''. Han er en skitten narkoman, som bor sammen med kjærsten Siv og datteren Liss i en leilighet i Oslo.
Carl F Vang som hans fulle navn er, er litt av ukonvensjonell hasjrøyker. Han ''følger'' loven og er en veloppdragen mann, samtidig som Robert hans bestevenn er noe av den samme typen. Carl er også glad i datteren Liss, som han bare kaller ''ungen''.
Siv og Carl har bestemt at narkotika ''ting'' ikke skal inn i leiligheten, det tyder på at Carl er en rasjonell type, til tross for narkotika handler og hasjrøyking. Litt usedvanlig, og i tillegg stiller det han som narkoman i et annet lys.
Det er deler i boka hvor Carl er veldig følsom og det er litt overraskende å plutselig få lese noe som er følsomt og koslig om en mann som Carl.
Carl kler seg i slitte klær, har bustete hår, stinker forferdelig og bryr seg ekstremt lite om hvordan han ser ut. Det er få ting han ''bryr'' seg om, nemlig Siv, datteren Liss, bestevennen Robert og hasj selvfølgelig.
Jeg synes at boka var bra. Den var morsom og annerledes enn anndre bøker jeg har lest. Og det er nok Ingvar Ambjørsens måte å skrive på, han skriver sånn som han snakker, han er ironisk og morsom i fortellerstil.
Carl F Vang som hans fulle navn er, er litt av ukonvensjonell hasjrøyker. Han ''følger'' loven og er en veloppdragen mann, samtidig som Robert hans bestevenn er noe av den samme typen. Carl er også glad i datteren Liss, som han bare kaller ''ungen''.
Siv og Carl har bestemt at narkotika ''ting'' ikke skal inn i leiligheten, det tyder på at Carl er en rasjonell type, til tross for narkotika handler og hasjrøyking. Litt usedvanlig, og i tillegg stiller det han som narkoman i et annet lys.
Det er deler i boka hvor Carl er veldig følsom og det er litt overraskende å plutselig få lese noe som er følsomt og koslig om en mann som Carl.
Carl kler seg i slitte klær, har bustete hår, stinker forferdelig og bryr seg ekstremt lite om hvordan han ser ut. Det er få ting han ''bryr'' seg om, nemlig Siv, datteren Liss, bestevennen Robert og hasj selvfølgelig.
Jeg synes at boka var bra. Den var morsom og annerledes enn anndre bøker jeg har lest. Og det er nok Ingvar Ambjørsens måte å skrive på, han skriver sånn som han snakker, han er ironisk og morsom i fortellerstil.
torsdag 25. september 2008
Jo Nesbø
Jo Nesbø ble født 29. mars i Oslo, men vokste opp i Molde.
Nesbø er nok mest kjent for bøkene Rødstrupe, Hodejegerne og Snømannen. Han har solgt over halvannen million bøker i Norge og er oversatt til 40 språk. Nesbø debuterte som forfatter med kriminalromanen Flaggermusmannen i 1997, med politietterforskeren Harry Hole som hovedperson. Boken ble en suksess og ga han både Rivertonprisen for beste norske kriminalroman og Glassnøkkelen for beste skandinaviske kriminalroman. Harry Hole er blitt en kjent norsk figur i kriminallitteraturen, og er hovedpersonen i fem andre bøker av Nesbø.
Historiene til Nesbø foregår ofte i Oslo i bøkene hans, blant annet i Snømannen og Hodejegerne og Vestkanten i Oslo er også stedet hvor handlingene foregår i tillegg til at Oslo har vært en stor inspirasjon for han.
Akkurat nå leser jeg Hodejegerne av Jo Nesbø. Boken var litt kjedelig i begynnelsen men spenningen ble etter hvert bygd opp. Handlingen foregår i Oslo, og dette er nok det som gjør den ekstra spennende fordi den virker mer realistisk og man lever seg lettere inn. Boken er i tillegg lettlest og jeg anbefaler den på det sterkeste.
Nesbø er nok mest kjent for bøkene Rødstrupe, Hodejegerne og Snømannen. Han har solgt over halvannen million bøker i Norge og er oversatt til 40 språk. Nesbø debuterte som forfatter med kriminalromanen Flaggermusmannen i 1997, med politietterforskeren Harry Hole som hovedperson. Boken ble en suksess og ga han både Rivertonprisen for beste norske kriminalroman og Glassnøkkelen for beste skandinaviske kriminalroman. Harry Hole er blitt en kjent norsk figur i kriminallitteraturen, og er hovedpersonen i fem andre bøker av Nesbø.
Historiene til Nesbø foregår ofte i Oslo i bøkene hans, blant annet i Snømannen og Hodejegerne og Vestkanten i Oslo er også stedet hvor handlingene foregår i tillegg til at Oslo har vært en stor inspirasjon for han.
Akkurat nå leser jeg Hodejegerne av Jo Nesbø. Boken var litt kjedelig i begynnelsen men spenningen ble etter hvert bygd opp. Handlingen foregår i Oslo, og dette er nok det som gjør den ekstra spennende fordi den virker mer realistisk og man lever seg lettere inn. Boken er i tillegg lettlest og jeg anbefaler den på det sterkeste.
Paulo Coelho
Paulo Coelho ble født 24. august 1947 i Rio de Janeiro, Brasil.
Paulo ga ut sin første bok i 1982, 38 år gammel. Boken solgte dårlig og fikk flere dårlige kritikker. Seks år senere i 1988 ga han ut boken alkymisten som ble starten på den flotte karrieren få kan skryte av. Alkymisten solgte i over 65 millioner eksemplarer og er i dag fortsatt et av verdens mest selgende bøker. Nobelprisvinner Kenzaburo Oe og Madonna har uttalt at Alkymisten er favorittboka. Flere teaterstykker og musikaler har blitt satt opp rundt om i verden og Paulo har solgt over 100 millioner bøker og regnes som en av verdens mest innflytelsesrike forfattere.
Etter at Paulo ble ferdig med juss-studiene i 1970, mente han at juss ikke var noe for han og reiste heller rundt i Sør-Amerika, Mexico og store deler av Europa. Etter to år med reising, reiste han tilbake til Brasil hvor han hadde en suksessfull karriere som en populær låtskriver, han skriver ofte om Brasil og Sør-Amerika i bøkene sine.
Paulo Coelho ble min favorittforfatter etter at jeg leste boka Alkymisten. Boka er velskrevet og den minner nesten om en sang. Ordene flyter godt og beskrivelsene er fantastiske. Blant annet beskrivelsen av gjetergutten Santiago som er hovedpersonen. Boka handler om å følge drømmen og aldri gi opp. Jeg synes boka har et godt budskap selv om den er veldig optimistisk. Jeg anbefaler på det sterkeste å lese denne fantastiske boka som endret mitt syn på lesing.
Paulo ga ut sin første bok i 1982, 38 år gammel. Boken solgte dårlig og fikk flere dårlige kritikker. Seks år senere i 1988 ga han ut boken alkymisten som ble starten på den flotte karrieren få kan skryte av. Alkymisten solgte i over 65 millioner eksemplarer og er i dag fortsatt et av verdens mest selgende bøker. Nobelprisvinner Kenzaburo Oe og Madonna har uttalt at Alkymisten er favorittboka. Flere teaterstykker og musikaler har blitt satt opp rundt om i verden og Paulo har solgt over 100 millioner bøker og regnes som en av verdens mest innflytelsesrike forfattere.
Etter at Paulo ble ferdig med juss-studiene i 1970, mente han at juss ikke var noe for han og reiste heller rundt i Sør-Amerika, Mexico og store deler av Europa. Etter to år med reising, reiste han tilbake til Brasil hvor han hadde en suksessfull karriere som en populær låtskriver, han skriver ofte om Brasil og Sør-Amerika i bøkene sine.
Paulo Coelho ble min favorittforfatter etter at jeg leste boka Alkymisten. Boka er velskrevet og den minner nesten om en sang. Ordene flyter godt og beskrivelsene er fantastiske. Blant annet beskrivelsen av gjetergutten Santiago som er hovedpersonen. Boka handler om å følge drømmen og aldri gi opp. Jeg synes boka har et godt budskap selv om den er veldig optimistisk. Jeg anbefaler på det sterkeste å lese denne fantastiske boka som endret mitt syn på lesing.
Astrid Lindgren
Astrid Lindgren ble født 14. november 1907 i Vimmerby i Sverige og døde 28. januar 2002 i Stockholm.
Hun var en kjent svensk forfatter som var mest kjent for bøkene Pippi Langstrømpe, Ronja Røverdatter, Brødrene Løvehjerte og Emil i Lønneberget. Historiene om Pippi Langstrømpe begynte i 1941 da datteren hennes Karin var syv år gammel og lå syk i lungebetennelse og ba moren sin om å fortelle en historie om Pippi Langstrømpe, et navn hun fant på der og da.
I 1945 vant hun med et manuskript om Pippi Langstrømpe, som hun tidligere, i en annen versjon, hadde fått i retur fra et forlag. Pippi Langstrømpe ble starten på en ny epoke i barnebokverden, og ble et symbol på det frie mennesket som befrir barnet for moralisme. Pippi ble sett på som kontroversiell fordi hun ikke hadde oppdragelse og sa voksne imot. Pippi ble også omgjort til film og teaterstykker.
Brødrene Løvehjerte, Emil i Lønneberget og Ronja Røverdatter ble også veldig kjente bøker, og har blant annet blitt satt opp som teaterstykker og blitt omgjort til film.
Astrid Lindgren kom som sagt fra Vimmerby i Sverige og Sverige er ofte nevnt i bøkene hennes og filmene fra Pippi Langstrømpe ble spilt inn i Sverige. Historiene til Astrid Lindgren satte Sverige på verdenskartet og gjorde Sverige kjent for sine barnebøker.
Når jeg var yngre leste jeg bøker fra Astrid Lindgren på skolen. Jeg likte bøkene hennes godt siden de var morsomme og ganske lettleste. Hun ble lett min favorittfofatter.
Hun var en kjent svensk forfatter som var mest kjent for bøkene Pippi Langstrømpe, Ronja Røverdatter, Brødrene Løvehjerte og Emil i Lønneberget. Historiene om Pippi Langstrømpe begynte i 1941 da datteren hennes Karin var syv år gammel og lå syk i lungebetennelse og ba moren sin om å fortelle en historie om Pippi Langstrømpe, et navn hun fant på der og da.
I 1945 vant hun med et manuskript om Pippi Langstrømpe, som hun tidligere, i en annen versjon, hadde fått i retur fra et forlag. Pippi Langstrømpe ble starten på en ny epoke i barnebokverden, og ble et symbol på det frie mennesket som befrir barnet for moralisme. Pippi ble sett på som kontroversiell fordi hun ikke hadde oppdragelse og sa voksne imot. Pippi ble også omgjort til film og teaterstykker.
Brødrene Løvehjerte, Emil i Lønneberget og Ronja Røverdatter ble også veldig kjente bøker, og har blant annet blitt satt opp som teaterstykker og blitt omgjort til film.
Astrid Lindgren kom som sagt fra Vimmerby i Sverige og Sverige er ofte nevnt i bøkene hennes og filmene fra Pippi Langstrømpe ble spilt inn i Sverige. Historiene til Astrid Lindgren satte Sverige på verdenskartet og gjorde Sverige kjent for sine barnebøker.
Når jeg var yngre leste jeg bøker fra Astrid Lindgren på skolen. Jeg likte bøkene hennes godt siden de var morsomme og ganske lettleste. Hun ble lett min favorittfofatter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)