Bokmelding av ’’Ved elven Piedra satt jeg og gråt’’

’’Ved elven Piedra satt jeg og gråt’’ er skrevet av den anerkjente Brasilianske forfatteren Paulo Coelho. Boken ble utgitt i 1996 av forlaget Ex Libris og er på 192 sider.
En ung prest står overfor sitt livs dilemma. Skal han velge kvinnen i sitt liv eller det gud vil, gud har nemlig valgt denne unge og karismatiske presten til å være en mirakelmann, altså utføre mirakler for de syke. Og mirakler blir det, både i Spania og Frankrike. Presten møter mange ulike mennesker av alle ulike slag. Men livet gir han bare mening når han gjør det sammen med kvinnen han elsker og kvinnen han har elsket hele livet. Men kvinnen, Pilar vet heller ikke hva hun skal velge, karrieren eller mannen i sitt liv.
Handlingen foregår først i Spania og så i Frankrike, som begge er kjent for sin vakre natur. Og naturen er sentral i boka, sammen med kjærlighet og tro. Hvor enn presten og Pilar reiser er det vakker natur rundt dem. Alle hus og kirker er i en gammeldags og koselig landsens stil med en gammel boble parkert utenfor den falleferdige garasjen. Pilar og presten er også nesten bare omgitt av gamle og livsglade mennesker. Dette er mennesker som har sett mirakler bli utført av den populære presten og mennesker som har livet på sin side. Og dette gjenspeiles i resten av boka, mennesker man møter er positive og ser på livet som en gave. Begge hovedpersonene er omgitt av positiv energi så miljøet er godt for både dem og leseren.



De to hovedpersonene er den navnløse presten og ungjenta, Pilar en veldig forelsket og forsiktig ung kvinne med morsomme utsagn selv om ikke alle sikkert nok mener de er så morsomme. Det spørs om man er religiøs eller ikke. Religiøse personer mener nok alt det snakket om gud og slik ikke er morsomt, mens personer som ikke er religiøse synes at de er ustyrlig morsomme.
Pilar ser også livet på en spesiell måte, noen vil si det er en negativ måte å se livet på mens vil si at det er realistisk. Pilar mener nemlig at det umulig kan finnes nok kjærlighet til alle i verden og at alle må lide litt hver dag for og til slutt få det de ønsker. Samtidig er hun veldig ”forsiktig”, hun vil alltid være på den sikre siden. Hun er rett og slett ikke den personen som er spontan, alt må planlegges ifølge henne selv.
Presten er den andre hovedpersonen. Han har en personlig oppfatning av livet og personlighet helt ulik Pilar. Og dette er nok en del av grunnen til at de to passer så godt sammen som de gjør, de utfyller hverandre og presten hjelper Pilar å komme over til den spontane og eventyrlystige siden. Presten er nemlig veldig spontan og eventyrlysten, han liker ikke planlegging som han mener er bortkastet tid og liker å besøke nye steder og møte nye folk. Han er ikke din typiske prest for å si det sånn. Prester skal jo egentlig ikke være sammen med andre, altså intimt. I tillegg til at han er intim sammen med en annen person så mener presten at gud er kvinne og mann, og at vi alle har gud i oss. Og dette er nok noe av det som gjør han så populær, han tenker utenfor boksen, altså annerledes og holder ikke alltid på det trygge. Tema i boka er selvfølgelig kjærlighet og det å tørre å ta sjanser. Pilar og presten sin kjærlighet for hverandre er sentralt. Men også presten sin kjærlighet til tro og livet, han elsker alle mennesker rundt seg, spesielt Pilar. Men Pilar på sin side mener at man i livet enten kan velge mellom kjærlighet eller karriere, og med karriere refererer hun til at det er henne selv. Og valget de begge må ta til slutt blir vanskelig og får en overraskende vri på det hele. Og det er nok ikke tilfeldig at det er overraskende. For en del av det å ta sjanser ender mange ganger opp som en overraskelse, enten positivt eller negativt.
Forfatteren vil at vi som lesere av denne boka skal lære at livet er fullt av overraskelser og bare de som søker etter lykke og tør å gi sin lit til lykken vil til slutt seire og finne den. Coelho gjør en glimrende jobb med å formidle akkurat dette. Er det en forfatter som kan det så er det nettopp Brasil sin stolthet; Paulo Coelho.
Paulo skriver på en helt utrolig vakker måte. Det kan i noen tilfeller minne om sang og poesi. Han skriver på en ganske lettlest og forståelig måte slik at alle kan forstå hva han tenker og mener. I tillegg har han god moral og visdom, han uttrykker seg godt og får frem det han vil si. Han går ikke rundt grøten, men rett på sak for å si det på en litt enkel måte, akkurat som Coelho. Måten han skriver på er også veldig levende, man skulle nesten tro Coelho sitter ved siden av deg og viser historien på en storskjerm, og grunnen til det er at han ikke har med så mye klisjé i denne boka, noe som bare kan være positivt.
Jeg elsket denne boka, den hadde alt. God historie, moral og den var ekte. Coelho bruker et vakkert språk og vet hvordan han skal imponere sine lesere. I tillegg likte jeg at hovedpersonene i boka er så forskjellige fra hverandre, det gjorde hele leseropplevelsen så mye bedre og historien mye mer spennende, siden man aldri vet hva som skal skje. Og jo mer jeg leste jo mer spennende og bedre ble handlingen. I noen tilfeller kan man så vidt merke at man leser på grunn av spenningen, selv om det i mange tilfeller er mye snakk om gud og religion. For tilslutt glir religion med inn i handlingen, man merker ikke så mye til det lenger, og det tror jeg både de som er religiøse og de som ikke er det vil sette pris på.
Jeg vil definitivt anbefale den til andre. Men den er nok mer til de som liker mer poetiske bøker og de som liker å lære litt om livet og som ”tåler” mye snakke om religion. Den vil egne seg perfekt for ungdommer som liker bøker som er litt annerledes og som ser livet på en positiv måte. Dette er en bok som det er verdt å ha i bokhylla, uten tvil!